Hva skjedde på markedet? Og hva nå?

Utgitt: 9. august 2024

Det er en blanding av flere omstendigheter som har fått markedet til å reagere kraftig de siste dagene. Foreløpig har det store amerikanske teknologindekset, Nasdaq, vært ned hele 15% fra toppen. Særlig mandag var tøff, hvor markedet endte med et fall på -3,4%. Verst var det i Japan, hvor Nikkei 225 falt mer enn 13%, det største fallet i Nikkei på en enkelt dag siden krakket på “black Monday” i 1987.

Årsaken til de store fallene må både ses i en svak amerikansk jobbrapport samt en endring i den japanske renten. Begge deler skjedde samtidig med at markedet – på grunn av ferie – generelt er “tynt” og dermed følsomt for endringer.

Maksimer din tro på markedet med børshandlede produkter fra Societe Generale

Hvor skal markedet nå?

I skrivende stund ligger det amerikanske S&P500-indekset mellom to såkalte “glidende gjennomsnitt”, nemlig 100 dagers og 200 dagers glidende gjennomsnitt. De glidende gjennomsnittene er en teknisk markør som brukes til å jevne ut prisnivåene på en kursgraf, og nettopp disse to nivåene (100 og 200 dager) er svært brukt av investorer over hele verden.

Når først 100-dagers glidende gjennomsnitt er brutt, ser man ofte at prisen må ned og teste 200-dagers glidende gjennomsnitt før man ser en vending. Og nettopp derfor forventer mange at fallet på markedene ennå ikke er overstått. Denne meningen deles blant annet av den anerkjente analytikeren Lance Robert fra Real Investment Advice. I et intervju i investeringspodcasten “Thoughtful Money” mener han at det er svært sannsynlig at S&P500 vil nå 200-dagers glidende gjennomsnitt før korreksjonen er overstått. Dette ser han derimot som en god kjøpsmulighet.

“S&P500 fra den 7. august med glidende gjennomsnitt på henholdsvis A=50, B=100 og C=200. Mange mener at markedet minst skal ned til C.”

Hva fortalte jobbrapporten?

Fredag fortalte en ny jobbrapport fra USA at jobbveksten i landet har avtatt mye mer enn forventet i løpet av juli. Arbeidsledigheten steg til 4,3 %, som er det høyeste siden oktober 2021. Tallet har vært støt stigende, og skapte umiddelbart frykt for at USA står foran en resesjon. En av indikatorene som plutselig viser at en resesjon kan være på vei, er den såkalte Sahm Rule Recession Indicator. Indikatoren er skapt av Claudia Sahm, som er makroøkonom og har arbeidet i Federal Reserve og Council of Economic Advisers i Det hvite hus. Indikatoren ser blant annet på utviklingen i arbeidsledighetstallene, og Sahm Rule-indikatoren har på kort tid blitt bredt anerkjent for å kunne forutsi resesjon tidlig.

Hva betydde det såkalte Yen-carry trade?

På mandag steg renten i Japan, og etter en svak jobbrapport var det nok til å utløse en voldsom reaksjon i et marked som samtidig var mindre likvid på grunn av ferie. Det såkalte yen-carry trade er trolig verdenshistoriens hittil mest massive trade basert på rentespekulasjon, og på mandag fikk verden derfor en forsmak på hva som kan skje hvis denne kolossale handelen ikke lenger fungerer: Yen ble markant styrket, og markedet falt brått.

Man kan spekulere i styrken på japanske yen via handelsplattformen Markets.

Rentespekulasjon i yen går i all enkelhet ut på at investorer i mange år har lånt penger i Japan fordi renten der har vært lav. Når et billig lån var opprettet, ble pengene brukt til å finansiere spekulasjon i andre markeder hvor avkastningen forventes å være høy. Det kunne enten være obligasjoner eller amerikanske tech-aksjer, som de siste årene har hatt ekstremt høy avkastning. På denne måten kunne spekulantene relativt raskt tilbakebetale gjelden og innkassere stort på differansen.

Men på mandag hevet Japan renten, og dermed steg risikoen ved det såkalte yen-carry trade voldsomt. Spekulantene gikk i panikk og solgte ut av aksjene for å innfri sine lån så raskt som mulig. Dette var med på å skape en nedadgående spiral ettersom millioner av handler samtidig ble møtt av margin calls.

Siden har markedet gjenfunnet litt av balansen, for det er fortsatt en betydelig renteforskjell i Japan som kan utnyttes. Men nervøsiteten har satt seg, og det er sannsynlig at markedet foreløpig har sett toppen av trenden med spekulasjon i den japanske renten.

Del denne artikel