OPEC+ meldte i denne uken om en månedlig produksjonsøkning på 400 000 fat per dag. Dette var i tråd med tidligere kommunisert produksjonsplan. Det var bred enighet innad i OPEC+ om å stå imot presset om ytterligere produksjonsøkning. Organisasjonen og makro-forholdene virker nå så sterke at oljeprisen kan krype langt over 100 dollar fatet i løpet av ikke alt for fjern fremtid.
Flere analytikere ventet en økning på mer enn 400 000 fat per dag, særlig etter USAs siste ukers press om åpnere oljekraner. Men OPEC+ viste muskler og hadde, etter min mening, relativt gode argumenter for å holde seg til den opprinnelige planen.
Når håpet om ytterligere produksjonsøkning forsvant, har det ført til en stigning i oljeprisen gjennom hele uken. Like i etterkant av møtet styrket oljen seg med 4 %. En allerede glohet sektor har dermed fått kastet ytterligere bensin på bålet, og jeg tror olje- og energisektoren er et av de beste stedene å investere i ellers usikre børstider.
|
OPEC+ med stødige hender på rattet
Da covid-19 pandemien rammet opptrådde OPEC+ samlet og gikk inn for produksjonskutt på hele 9,7 millioner fat om dagen. Dette var imidlertid ikke nok til å balansere markedet, og OPEC+ la dermed samtidig en langsiktig plan om å sakte øke produksjonen. Målet med dette var å redusere/normalisere de store lagrene som ble bygd i fjor.
Vi er nå inne i siste fase av programmet hvor produksjonen skal økes med 5,8 millioner fat om dagen innen september 2022. Den månedlige økningen skal fortsatt være 400 000.
Den siste tiden har imidlertid USA presset på for å få OPEC+ til å øke produksjonen med mer enn dette. Det kan tyde på at Biden-administrasjonen begynner å bli bekymret for stigende olje- og bensinpriser og tilsvarende lave lagre. OPEC+ på sin side argumenterer med at det fortsatt er usikkerhet knyttet til covid-19 og at organisasjonen tross alt ikke ser noen «strukturelle endringer» i oljemarkedet.
Har OPEC+ et poeng?
OPEC+ har et poeng når organisasjonen sier at det (overraskende) stramme markedet ikke skyldes «strukturelle endringer». Årsaken finnes hovedsakelig i følgende av orkanen «Ida», men også det stramme gassmarkedet påvirker oljeprisen i en viss utstrekning. Organisasjonen velger imidlertid å overse en tredje faktor som uten tvil er strukturell: Vestlige selskaper investerer vesentlig mindre i oljeutvinning.
| AKKURAT NÅ: Hør om neste aksjerakett før alle andre – Verdens beste aksjehandlere tipserLes mer |
Orkanen «Ida»
Ida rammet USA for omtrent seks uker siden, og konsekvensene for amerikansk oljeindustri ble betydelige. Ifølge Platts estimeres det at orkanen har bidratt til et produksjonstap på 20-30 millioner fat. Av grafen under ser vi at amerikanske oljelagre trolig hadde vært nær historisk gjennomsnitt dersom orkanen ikke hadde inntruffet:
Gassmarkedet
Saudi Aramco estimerte nylig at den høye gassprisen bidrar til 500 000 fat om dagen i økt oljeetterspørsel. Det er relativt mye. Grunnen til dominoeffekten er i hovedsak at mange oljekraftverk har blitt startet opp på grunn av de ekstremt høye strømprisene (gassprisen og strømprisen henger ofte tett sammen). Mange av disse kraftverkene er normalt ikke i drift da både CO2-utslippene og, ikke minst, kostnadene er høye. Nå er det imidlertid et skrikende behov etter dem, og det er god butikk for eierne å sette dem i gang.
Når det er sagt, så er krisen i gassmarkedet av relativt kortsiktig karakter. I Europa skyldes mye av problemene uvanlig lite vind de siste månedene samtidig som Russland har sendt lite gass. Om ikke lenge blir Nord Stream 2 satt i drift, og rørledningen vil levere gass direkte til Tyskland fra Russland. Det er selvsagt heller ingen grunn til å tro at det vil blåse mindre enn normalt fremover.
Mangel på investeringer
Siden covid-19 rammet oss har oljeselskapene kuttet sine investeringer i oljeutvinning betraktelig:
Mye henger selvsagt sammen med selve pandemien, men det er to andre forhold som begrenser investeringslysten: Større ønske om utbytter fra eierne og det faktum at mange oljeselskaper ønsker å bli grønnere. Ofte henger dette sammen, og et eksempel som ofte trekkes frem er Shell som nylig solgte seg ut av Permian Basin i Texas. Salgssummen var hele 9,5 milliarder dollar, og av dette skal 7 milliarder dollar gå til aksjonærene. Resten går til å styrke balansen slik at selskapet blant annet kan fortsette sin satsing på fornybar energi.
|
Utsikter for oljeprisen
Det er mye som taler for at oljeprisen skal videre opp.
Verdens ledige kapasitet er ikke all verden, og Platts estimerer den til 3,3 millioner fat om dagen ved utgangen av året. Det er videre ventet at 95 % av denne kapasiteten kontrolleres av Saudi-Arabia, Russland, De forente arabiske emirater, Irak og Kuwait. Samtlige er OPEC+-land, og organisasjonen vil dermed ha full kontroll over oljemarkedet i lang tid fremover.
Den moderate investeringsviljen vil også skape betydelige problemer etter hvert. Derfor tror jeg sjansen er stor for at oljeprisen innen få år snuser på gamle all time high-nivåer. Dette betyr fantastiske kontantstrømmer til oljeselskapene og gir de selskapene som ønsker å bli grønnere finansielle muskler til nettopp det.
Med dette i bakhodet fremstår de etablerte europeiske olje- og energikjempene som opplagte kjøpsalternativer. Både Equinor, Shell og TotalEnergies er aksjer som jeg vil være meget komfortabel med å ha min egen portefølje.
Hos Markets.com kan du handle alle de ovenfornevnte selskapene. På investeringsplattformen MarketsI handler du aksjer kurtasjefritt i tre måneder, mens tradingplattformen MarketsX tilbyr gearede CFD-kontrakter (også aksjer) til den risikovillige investoren.